395px

Venganza

Svartsot

Hævnen

Blandt skovens mørke skygger, hvor egen vokser stolt,
Jeg vagner fra min slummer, i jordens mugne kulde.
På heden suser vinden, kærtegner lyng og myrte,
Bærer den ed, jeg hvisker, det er dit navn, du hører.

Under nattens tæppe jeg kommer,
En dunkel ånd, en hjemløs sjæl,
Alskens mén til dig, jeg bringer,
Lige for lige, din svig jeg takker.

Jeg stjæler kalven fra hin svangre ko,
Før den når at komme til verden,
Smørret vil ej kærnes,
Og øllet bliver surt.
Til høsten regner det både dag og nat,
Afgrøden rådner i marken,
Vinteren er barsk og lang,
Laden er tom inden vår.

Hævnen, du vil mærke min vrede.

En morgen ved hanegal, hen på våren,
Når dagens dont skulle begynde,
Ingen rører sig, ikke en lyd,
Silheden hersker på gården,
Asken lægger sig over jorden,
Som var det nyfalden sne,
For hanen, der galede tidligst på denne morgen,
Var den røde.

Hævnen...

Blandt skovens mørke skygger, hvor egen vokser stolt,
Jeg lægger mig og slumrer, i hustomtens kulsorte jord,
På heden suser vinden, kærtegner lyng og myrte,
Spreder gårdens sølle asker, det var dit navn, du hørte.

Venganza

Entre las sombras oscuras del bosque, donde el roble crece orgulloso,
Despierto de mi letargo, en el frío húmedo de la tierra.
En el páramo el viento susurra, acaricia brezos y mirto,
Lleva el juramento que susurro, es tu nombre, lo escuchas.

Bajo el manto de la noche llego,
Un espíritu oscuro, un alma sin hogar,
Todo tipo de daño a ti, traigo,
Ojo por ojo, tu traición agradezco.

Robo el ternero de esa vaca preñada,
Antes de que nazca,
La mantequilla no se cuaja,
Y la cerveza se agria.
En la cosecha llueve tanto de día como de noche,
Los cultivos se pudren en el campo,
El invierno es duro y largo,
El granero está vacío antes de la primavera.

Venganza, sentirás mi ira.

Una mañana al canto del gallo, en la primavera,
Cuando el ajetreo del día debería comenzar,
Nadie se mueve, ni un sonido,
El silencio reina en la granja,
Las cenizas se posan sobre la tierra,
Como si fuera nieve recién caída,
Porque el gallo que cantó primero en esta mañana,
Era el rojo.

Venganza...

Entre las sombras oscuras del bosque, donde el roble crece orgulloso,
Me acuesto y duermo, en la tierra negra como el carbón del patio,
En el páramo el viento susurra, acaricia brezos y mirto,
Esparce las pobres cenizas de la granja, era tu nombre, lo escuchaste.

Escrita por: