Stýrisvolurin
Og hvør ið enn klettum ræður ei á vindi vá
Teir hildu um stýrisvøl tá ódnin legði á
"Legg upp í lotið," rópti ein og samdir teir
Hála á stýrisvøl, men alt til fánýtis
Leiðin er løgd, í gróti er høgd,
Og eru vit nøgd tá søgnin er søgd
Og skriður tín knørrur fram tað sama hvat tú vil
Teir bardust um stýrisvøl men einki róður til
Og enn vit halda stýrisvøl eins og vit
Halda vit eru fræls, trælborin óspurd so
Fjakka vit øll um kirkjugarðsvøll
Í oyðini høll, um fjarbláu fjøll
Tiltuskað av landnyrðings ódn, og vindurin
Leikar í Miðgarði mól
Til Ásgarðs har Askurin stóð, sum træðrirnir
Lívsins í lotinum har blaktraðu tá
Fjakka vit øll um kirkjugarðsvøll
Í oyðini høll, um fjarbláu fjøll
Og fløtur, vitandi hvat mál vit megna livandi
Og feigdin dregur liðandi, vit vála henni
Tigandi á ting
Fjakka vit øll um kirkjugarðsvøll
Í oyðini høll, um fjarbláu fjøll
Væl vitandi langnunnar leið, men gott er
Tað treystið at val er í vón
Óteljandi leiðirnar tær, men ilt er tað
Treystið at valið er gjørt, leiðin bert ein
Leiðin er løgd, í gróti er høgd
Og eru vit nøgd tá søgnin er søgd
El timón de la tormenta
Y quienquiera que hable no escucha al viento soplar
Ellos discutían sobre el timón cuando la desgracia llegó
'¡Prepárense!', gritó uno y acordaron
Agarrados al timón, pero todo en vano
El camino está trazado, en la roca está tallado,
Y estamos satisfechos cuando la historia es contada
Y avanza tu barco sin importar lo que quieras
Ellos lucharon por el timón pero sin rumbo
Y aún sostenemos el timón como si
Creemos que somos libres, esclavos sin preguntar
Todos nos movemos alrededor del campo del cementerio
En el salón del desierto, alrededor de las montañas azules
Atrapados por la furia de la tierra, y el viento
Juega en el muelle de Midgard
Hasta Asgard donde el fresno se alzaba, como los árboles
De la vida en el lote donde ondeaban entonces
Todos nos movemos alrededor del campo del cementerio
En el salón del desierto, alrededor de las montañas azules
Y flotamos, sabiendo qué objetivo podemos alcanzar viviendo
Y la muerte nos arrastra sufriendo, la evitamos
En silencio en el juicio
Todos nos movemos alrededor del campo del cementerio
En el salón del desierto, alrededor de las montañas azules
Sabemos el largo camino, pero es bueno
Confiar en que la elección está en la esperanza
Innumerables caminos, pero es malo
Confiar en que la elección está hecha, solo un camino
El camino está trazado, en la roca está tallado
Y estamos satisfechos cuando la historia es contada