Sannhet, Smerte Og Død
Når smerte blir mitt kall
og stillheten fjernes fra min munn
Når sannhet bare fins i døden
og eg selv er mitt offer
Mitt siste åndedrag
forsvant i den sildrende bekk
ved solnedgang
Når vinden synger mitt navn
Da eg fylte tomrom med tomhet
Da eg fylte mørkret med sannhet
Da eg fylte døden med død
Smerte ble lindret med smerte
da eg hang i det bladløse tre
en fimbul vinter
Når vinden kaller mitt navn
Da min nattlige skugge ble ett med frosten
som fraus vannet som sildret i bekken
så eg kunne innhente mitt åndedrag
fylt med visdom
Da eg ble alt
Sannhet, smerte og død
Døden er meg
Verdad, Dolor y Muerte
Cuando el dolor se convierte en mi llamado
y el silencio es eliminado de mi boca
Cuando la verdad solo existe en la muerte
y yo mismo soy mi sacrificio
Mi último aliento
se desvaneció en el arroyo goteante
al atardecer
Cuando el viento canta mi nombre
Cuando llené el vacío con vacío
Cuando llené la oscuridad con verdad
Cuando llené la muerte con muerte
El dolor fue aliviado con dolor
cuando colgué del árbol sin hojas
un invierno fimbul
Cuando el viento llama mi nombre
Cuando mi sombra nocturna se fundió con la escarcha
que congeló el agua que goteaba en el arroyo
para poder recuperar mi aliento
lleno de sabiduría
Cuando me convertí en todo
Verdad, dolor y muerte
La muerte soy yo