Grave
Mírke skyer over flombelyst kirke,
regn faller blítt i nyspadd jord.
Prest og slekt og venner er borte.
De er sagt og bedt, de siste ord.
I stillhet - ingen sírgetaler,
- ingen minnestund.
Bare jord og blomsterkranser,
- regntung kirkelund.
Regntungt tak over nyspadd grav,
v†te spor mellom minnestener.
Vann drypper fra roseblad,
fra blomsterkranser og bjírkegrener.
Roser p† kranser bíyes i mírke,
under regn hviler stillhet og fred.
Etter avdídes eget ínske
har bisetteksen funnet sted
i stillhet
Tumba
Mira el cielo sobre la iglesia iluminada por las llamas,
la lluvia cae suavemente en la tierra recién removida.
El sacerdote, la familia y amigos se han ido,
se han dicho y rezado las últimas palabras.
En silencio - no hay discursos de duelo,
- no hay reunión en su memoria.
Solo tierra y coronas de flores,
- en el cementerio empapado de lluvia.
Un techo pesado de lluvia sobre la tumba recién removida,
huellas mojadas entre las lápidas.
El agua gotea de los pétalos de rosa,
de las coronas de flores y las ramas de abedul.
Las rosas en las coronas se marchitan en la oscuridad,
bajo la lluvia descansa la calma y la paz.
Siguiendo el deseo del difunto,
la ceremonia fúnebre ha tenido lugar
en silencio