I noen timer
I noen timer,
Når det er på det mørkeste
Hvisker de store byene
Ellers brøler de
Og hyler noen ganger
Og glefser og skummer mot fortauskantene
I de store byene ammer mødre sine barn
Mens de jages over gata
Og bremsene skriker som dyr
Og under kjellerne romler det
I byens innvoller
Og folk flykter
Inn og ut av bussene
Og biter seg fast
Og noen spiser mens de løper
Og blør tomatketchup nedover skjorta
Men i noen timer
Når det er på det mørkeste
Er det så stille i de store byene
At du kan høre at eldgamle trær
Synger i parken
I noen timer, når det er på det mørkeste
Drømmer millioner mennesker
Millioner lydløse drømmer
Bak millioner svarte vinduer.
Kanskje noen tusen ligger, to og to slynget sammen -
Og lager barn
Andre dør mens de sover, når det er på det mørkeste
Men du kan ikke høre deres siste, private, sukk
Bare noen timer, mens det er på det mørkeste.
Etter noen timer brøler de store byene som i går
Og hyler
Og gatene er rasende elver
Hvor det renner millioner ferske kyllinger
Og tusenvis paraplyer og litervis hot curry og rød ketchup
Og slips og konvolutter og symaskiner
Og elskende par svømmer stille mellom forgassere og frossenfisk
Og noen drukner og blir skylt på land og der ligger de
Som vannsykt drivgods ved husveggene
Og en blek mann står med armene ut, som en korsfestet,
og roper fortvilet over
Mot en annen bredd
Og bremsene skriker rasende etter ham
Men i noen timer, når det er på det mørkeste
Er det så stille i de store byene
At du kan høre at gamle trær synger
Da flagrer flokker av flaggermus over parken
De likner svarte, avhugne hender som vinker
Men når du følger dem med øynene
Oppdager du at det er en himmel over hustakene.
En algunas horas
En algunas horas,
Cuando está en su punto más oscuro
Las grandes ciudades susurran
De lo contrario, rugen
Y aúllan a veces
Y gruñen y espuman contra las aceras
En las grandes ciudades, las madres amamantan a sus hijos
Mientras son perseguidas por la calle
Y los frenos chillan como animales
Y debajo de los sótanos ruge
En las entrañas de la ciudad
Y la gente huye
Entrando y saliendo de los autobuses
Y aferrándose
Y algunos comen mientras corren
Y sangran salsa de tomate sobre la camisa
Pero en algunas horas
Cuando está en su punto más oscuro
Está tan silencioso en las grandes ciudades
Que puedes escuchar a los árboles antiguos
Cantando en el parque
En algunas horas, cuando está en su punto más oscuro
Millones de personas sueñan
Millones de sueños silenciosos
Detrás de millones de ventanas negras.
Quizás algunos miles yacen, dos a dos entrelazados -
Y crean hijos
Otros mueren mientras duermen, cuando está en su punto más oscuro
Pero no puedes escuchar su último, privado suspiro
Solo por algunas horas, cuando está en su punto más oscuro.
Después de algunas horas, las grandes ciudades rugen como ayer
Y aúllan
Y las calles son furiosos ríos
Donde fluyen millones de pollos frescos
Y miles de paraguas y litros de curry caliente y salsa de tomate roja
Y corbatas y sobres y máquinas de coser
Y parejas amantes nadan silenciosamente entre carburadores y pescado congelado
Y algunos se ahogan y son arrastrados a la orilla y allí yacen
Como desechos enfermos junto a las paredes de las casas
Y un hombre pálido está parado con los brazos extendidos, como crucificado,
Y grita desesperadamente hacia
Otra orilla
Y los frenos chillan furiosamente detrás de él
Pero en algunas horas, cuando está en su punto más oscuro
Está tan silencioso en las grandes ciudades
Que puedes escuchar a los viejos árboles cantar
Entonces bandadas de murciélagos revolotean sobre el parque
Se asemejan a manos negras y amputadas que saludan
Pero cuando los sigues con los ojos
Te das cuenta de que hay un cielo sobre los techos de las casas.