Vise til våren
Når vibå e komen, og vårsolå blør
- over havet - ved bligredagsleitet;
då ungdommen vaknar - og barndommen dør;
og rett mange dei ynskjer - og veit det.
Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand;
når han går heim frå helgenattsdansen.
Og guten ho leier er heit som ein brann,
men han fryse - i solrenningsglansen.
Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av,
for dei fotlette fara i snøen,
vert vaska av regn som sig inn i fra hav
- og snart skine det grønt over bøen.
Hald i handa mi du.
Hald meg tett innte deg.
Hald meg slik at eg kjenne eg leve!
Det kveldest så - etter ein vårvarme dag,
og foreldra spøre - og ber enn.
Men det bryr ikkje dei to som søve i lag
- og no sige det natt over jæren.
Slik ligge dei fredfullt og søve dei to
- dei som no er dei enaste rette -
- med hender som famnar, men ligge i ro
- dei er kvinne og mann etter dette-
Canción para la primavera
Cuando nosotros hemos llegado, y el sol de primavera
- sobre el mar - en la búsqueda de días brillantes;
cuando la juventud despierta - y la infancia muere;
y muchos simplemente desean - y lo saben.
Uno sostiene a una joven y suave mano;
cuando él regresa a casa desde el baile de la noche.
Y el chico que ella guía es caliente como un fuego,
pero él se congela - en el resplandor del sol.
Y nadie sabe realmente dónde se van,
pues ellos ligeros de pies se van en la nieve,
son lavados por la lluvia que se filtra desde el mar
- y pronto brilla verde sobre los campos.
Sostén mi mano.
Sujétame fuerte contra ti.
Sosténme para que sienta que estoy vivo.
Se oscurece así - después de un día cálido de primavera,
y los padres preguntan - y ruegan.
Pero a ellos no les importa quienes duermen juntos
- y ahora la noche cae sobre la tierra.
Así yacen pacíficamente y duermen los dos
- quienes ahora son los únicos correctos -
- con manos que se abrazan, pero permanecen quietos
- ellos son mujer y hombre después de esto -