Vårnatt
Nå bygge nåttå stille
si tynne stjernebro,
og øve den går eng og skog
og maidagen til ro.
Den fysste sommarfuglen
har lukt sitt vingepar,
og som ein song av fred og jord
går søvn fra gard til gard.
Men ennå våke drømmer
bak vegg og stengte grind.
I unge hjerter suse det
ei lengting sår og linn.
Og febervarmt aleina
når alt har funne havn
lukke heite lepper seg
forelska rundt et navn.
Ei vårnatt bygge stille
si stjernebr så tung
å herregud, så godt det va
og vondt å væra ung.
Noche de primavera
Ahora construye algo tranquilo
su delgado puente de estrellas,
y el búho va por el prado y el bosque
y el día de mayo se va a dormir.
La primera mariposa
ha unido sus alas,
y como una canción de paz y tierra
el sueño va de granja en granja.
Pero aún despiertan sueños
tras pared y puertas cerradas.
En corazones jóvenes susurra
un anhelo tierno y profundo.
Y febrilmente solo
cuando todo ha encontrado su lugar,
los labios ardientes se cierran
enamorados alrededor de un nombre.
Una noche de primavera construye en silencio
su puente de estrellas tan pesado,
¡oh Dios mío, qué bien estaba
y qué doloroso era ser joven!