Skjøn Jomfru
Skjøn jomfru gikk på høyen fjeld,
så ned på dype dal.
Der så hun et skip om seilende, kom seilende.
Tre grever var ombord.
Den aller yngste greven
som der på skipet var,
han ville seg trolova, trolova
med meg så ung jeg var.
Så tok han frem av fingeren sin
en ring av gull så rød.
Så sagde han, skjøn pike, skjøn pike,
den vil jeg giva deg.
Da ungersvenden var bortreist
kom der en annen igjen,
som hennes gjerte behagede, behagede,
og de kom så vel overens.
Da ungersvenden dette fikk vite
stor kummer i hjertet han fikk.
Han skiftede om sine kleder, sine kleder,
og reiste dit bryllupet stod.
Ungersvenden trådte i brudehuset inn
og begjærte med bruden en dans.
Og der dansede de så snedelig, så snedelig,
og hun blegnede som et lik.
Si meg hvorfor er du bleven så blek
og hvorfor er du bleven så blå
Fordi de andre har narret meg, har narret meg,
og sagt at du var død.
Ja haver de andre narret deg,
og sagt at jeg var død,
i morgen før solen opprunden er, opprunden er
skal du få se meg død.
Ungersvenden trådte i kammerset inn,
lukket døren i lås etter seg.
Så tok han frem sitt timeglass, sitt timeglass,
og satte det framfor seg.
Da glasset var utrunden
og timen var forbi,
så tok han frem sitt blaken sverd, sitt blaken sverd
og stak det gjennom sitt liv.
Se hit de jomfruer alle,
se hit min beste venn.
Du talte med to tunger, to tunger,
og havde tvende kjær.
Bella Virgen
Bella virgen caminaba por la alta montaña,
su mirada se posó en el profundo valle.
Allí vio un barco navegando, llegando,
tres condes estaban a bordo.
El conde más joven
de todos los que estaban en el barco,
quiso comprometerse, comprometerse
conmigo, tan joven como era yo.
Sacó de su dedo
un anillo de oro tan rojo.
Y dijo, bella doncella, bella doncella,
te lo quiero regalar.
Cuando el joven se fue
llegó otro,
que le agradó a su corazón, a su corazón,
y congeniaron tan bien.
Cuando el joven se enteró de esto
un gran pesar sintió en su corazón.
Cambiando sus ropas, sus ropas,
se dirigió hacia donde se celebraba la boda.
El joven entró en la casa de bodas
y pidió bailar con la novia.
Y bailaron tan elegantemente, tan elegantemente,
que ella palideció como un muerto.
Dime, ¿por qué te has puesto tan pálida
y por qué te has puesto tan azul?
Porque los demás me han engañado, me han engañado,
y dijeron que estabas muerto.
Sí, te han engañado,
y dijeron que yo estaba muerto,
mañana antes de que salga el sol, salga el sol,
me verás muerto.
El joven entró en la habitación,
cerró la puerta con llave.
Sacó su reloj de arena, su reloj de arena,
y lo puso frente a él.
Cuando el reloj de arena se vació
y la hora llegó a su fin,
sacó su espada brillante, su espada brillante,
y se la clavó en el pecho.
Miren todas ustedes, doncellas,
miren mi mejor amigo.
Hablabas con dos lenguas, dos lenguas,
y tenías dos amores.