Songen Åt Fangen
So lagde dei lekkjone på meg
og klaven kring halsen min batt.
Helsa mi pinte dei tå meg,
men hatet sit enno att!
Å, hadde eg kulor og knivar
som rokk dit eg vilde no,
Gud nåde då lensmann og skrivar,
- dei lagdes snart lik båe tvo!
Å, var eg so giftig som pesten,
og ill som ein eiterormstyng,
Gud nåde då fengselspresten,
som går her og preikar og syng!
Kvi fa'n kjem den kallen inn til meg,
som song og hallelujadikt?
Kva svartaste er det han vil meg med
våset um anger og slikt?
Eg eig ikkje anger i bringa,
og kjem eg meg ein gong på dør
skal kniven på ny eg svinga,
med kaldare hat enn før!
La canción del prisionero
Así que me pusieron las cadenas
y la llave alrededor de mi cuello ataron.
Mi salud me la quitaron,
¡pero el odio aún permanece!
Oh, si tuviera balas y cuchillos
para ir donde quisiera ahora,
Dios tenga piedad entonces del alguacil y del escribano,
¡pronto serían ambos iguales en el suelo!
Oh, si fuera tan venenoso como la peste,
y malvado como una serpiente venenosa,
Dios tenga piedad entonces del capellán de la cárcel,
que anda aquí predicando y cantando!
¿Por qué demonios viene ese tipo a verme,
que canta y recita aleluyas?
¿Qué diablos quiere él conmigo
hablando de arrepentimiento y esas tonterías?
No tengo arrepentimiento en mi pecho,
y si alguna vez llego a la puerta de la muerte
volveré a blandir el cuchillo,
con un odio más frío que antes!