395px

Hengebjørki

Vreid

Hengebjørki

Ein herleg dag då gubben vart vekke
Ein grueleg skaping har var
Hans kropp er no atter te jord
Men herjingane hans held fram med å gro

Minna vil bleikna mens uroa leikar
Og gir angsten evig liv
Minna vil bleikna mens angsten den leikar
Og gir sviket evig liv

Mang ei natt ho ha vakna av sine eigne skrik
Sinte og bitter på eit rotnande lik
Slik han hadde vanvara
Var det umogeleg å forsvara
Den djupe respekten var no eit stingande svik

Ho sveitta og skjelve
Han er over alt
Frå morgon til kveld ei gnagande harme
Ho orka ikkje meir
Men kva kan ho gjera
Hans åtferd vil alltid gjera ho til offer for hat

Atter ein dag på den gamle gard
Sola har vist seg
Det blir ein fine dag
Frå bjørki ein ser sveiande skugge
Der heng ho å dingla
Kva var det ho trudde

Hengebjørki

Un día hermoso cuando el viejo desapareció
Una creación horrible ha sido
Su cuerpo ahora vuelve a la tierra
Pero sus estragos continúan creciendo

Los recuerdos se desvanecerán mientras la inquietud juega
Y le da vida eterna a la ansiedad
Los recuerdos se desvanecerán mientras la ansiedad juega
Y le da vida eterna a la traición

Muchas noches se despertó de sus propios gritos
Enojada y amargada con un cadáver en descomposición
Como él había advertido
Era imposible de defender
El profundo respeto ahora era una traición punzante

Ella sudaba y temblaba
Él está en todas partes
Desde la mañana hasta la noche un resentimiento persistente
Ella no podía más
Pero ¿qué podía hacer?
Su comportamiento siempre la convertirá en víctima del odio

Otro día en la vieja granja
El sol ha salido
Será un buen día
Desde el abedul se ve una sombra oscilante
Donde cuelga balanceándose
¿Qué era lo que ella creía

Escrita por: