Fylgjutal
Regnkald let eg harpa
Hyrde min veg
I tonar som leiker i draup
I tårar frå frå svartkald sky
Bak meg i tid sler mitt fylgje
Takta med knoklar frå mi grav
Framfor meg i tid syng mitt fylgje
Med pusten som liv meg gav
Du som går foran men fylgjer
Du som viser men dyljer
Mitt innerste indre
Mitt ytterste ytre
Om eg lytter kan høyre
Deg som runar i øyre
Du som varslar mitt komme
Om eg varar får sjå
Eg er ljosi – som kun ein skimtar
Eg er tåka – huldar heimen
Eg er elden – logar notti
Eg er vargen – veider i din draum
Framfyre
Fylgjer deg
Kvart eit steg
På din veg
Leitar
I vind og vev
Nagleriss og rop i nauden
Nauden
Fylgjutal
Dejo que la lluvia acaricie mi arpa
Guía mi camino
En tonos que juegan en las gotas
En lágrimas de un cielo frío
Detrás de mí en el tiempo golpea mi fylgje
Marcando con huesos desde mi tumba
Delante de mí en el tiempo canta mi fylgje
Con el aliento que me dio vida
Tú que vas adelante pero sigues
Tú que muestras pero ocultas
Mi ser más interno
Mi ser más externo
Si escucho puedo oírte
A ti que susurras en mi oído
Tú que anuncias mi llegada
Si permanezco puedo ver
Soy la luz - que solo unos pocos vislumbran
Soy la niebla - oculta el mundo
Soy el fuego - arde en la noche
Soy el lobo - caza en tu sueño
Adelante
Te sigo
Cada paso
En tu camino
Busco
En el viento y la tela
Sonido de clavos y gritos en la necesidad
La necesidad