395px

Lyfjaberg

Wardruna

Lyfjaberg

Sal din hug og lat den ri og renna
Med blinde augo vil du vegen finna
Djupt du dreg anden inn – let tankar svinna
Langsamt slepp anden fri – I vinden rida

Spinn spindel – tvinn I tankar, kverv I syn
Seidsongen, lint den lokkar hug or ham
Fram gjøno døri, gjøno kongro-sløri
Fram, ber med bare føt, den tunge børi

Ut in ditt indre ventar bratt ein sti
Høgt der på Lyvjarnut stend møyar ni

Ved fyrste stad der stiar krossar, biar du
Legg frå deg kleda, alt du eige med
Der du er på veg, er dei til ingen nytte
Børa letnar, framom ventar tyngre veg

Ved andre stad der stiar krossar, biar du
Legg frå deg tida, tunge tankar med
Der du er på veg, er dei til ingen nytte
Børa letnar, framom ventar tyngre veg

Ved tridje stad der stiar krossar, biar du
Legg frå deg reidsle, legg di maske ned
Der du er på veg, er dei til ingen nytte
Børa letnar, framom kjem dei tyngste steg

Nakjen der på nuten, kjenner berget deg
Nordre slær si ørnevengje, vinden dreg
Kring deg fær kvendeskuggar dansande
Ramme runar, mæl og manar, yve deg

Sott og sår
Or marg og bein
Or kjøt og blod
Or hold og skinn
I vær og vind
Ut du svinn
Eg manar deg inn I berget blå
Der korkje sol ell måne skin deg på
Eg maner til skogen der ingen bur
Og til den sjø som ingen ror
Djupt under jordfast stein
Til ingens mein
Gjønom elva renna
Havet venda

I vær og vind
Ut du svinn
Korkje sol ell måne
Skin deg på
Synk I den sjø som
Ingen ror
I elva renna
I havet venda

Lyvjaberg hev alltid stende
Til trøyst for sjuk og såra
Kvar og ein som berget kliv
Lækjast for livslang sott

Legg den att på Lyvjaberget
Hødgi der åar alle
Buktar støtt seg nord og nedan
Bergar den som berget maktar

Lyfjaberg

Laisse ton esprit s'envoler et s'écouler
Avec des yeux fermés, tu trouveras le chemin
Profondément, tu tires l'âme – laisse les pensées s'évanouir
Lentement, libère l'âme – à travers le vent, elle chevauche

File, fileuse – tisse des pensées, tourne dans la vision
La chanson des sorciers, douce, attire l'esprit hors de lui
À travers la porte, à travers le brouillard royal
Avance, porte à pieds nus, le lourd fardeau

À l'intérieur de toi, une pente raide t'attend
Là-haut sur Lyvjarnut, les jeunes filles sont là

Au premier endroit où les chemins se croisent, tu attends
Laisse tes vêtements, tout ce que tu possèdes
Là où tu vas, ils ne te servent à rien
Le fardeau s'allège, devant t'attend un chemin plus lourd

Au deuxième endroit où les chemins se croisent, tu attends
Laisse le temps, les lourdes pensées avec
Là où tu vas, ils ne te servent à rien
Le fardeau s'allège, devant t'attend un chemin plus lourd

Au troisième endroit où les chemins se croisent, tu attends
Laisse la peur, pose ton masque
Là où tu vas, ils ne te servent à rien
Le fardeau s'allège, devant viennent les pas les plus lourds

Nue là sur la crête, la montagne te connaît
Le nord bat ses ailes d'aigle, le vent t'emporte
Autour de toi, des ombres dansent
Des runes résonnent, parlent et appellent, sur toi

Mal et douleur
De la moelle et des os
De la chair et du sang
De la peau et du cuir
Dans le vent et la tempête
Tu t'évanouis
Je t'appelle dans la montagne bleue
Où ni le soleil ni la lune ne te brillent dessus
Je t'appelle vers la forêt où personne ne vit
Et vers la mer que personne ne rame
Profond sous la pierre ancrée
À la souffrance de personne
À travers la rivière qui coule
La mer se retourne

Dans le vent et la tempête
Tu t'évanouis
Ni le soleil ni la lune
Ne te brillent dessus
Coule dans la mer que
Personne ne rame
Dans la rivière qui coule
Dans la mer se retourne

Lyvjaberg a toujours été
Un réconfort pour les malades et les blessés
Chacun qui monte la montagne
Guérit d'une maladie de toute une vie

Laisse-le là sur Lyvjaberget
Où les rivières se rejoignent toutes
Se courbent toujours vers le nord et vers le bas
Protège celui que la montagne peut sauver

Escrita por: