Skuggehesten
Eg rir på ryggjen
Av den indre skuggjen
Mørk faks flagrar
I tankeheimens torevær
Skarpe hovar
Skarar djupe spor
I den indre sletta
Du er inkjevetta!
Eg rir mitt mørke
Det jagar fram
Eg rir i mørket
Alt ljos forsvann
Eg høyrer stega
Blind for alle vegar
Kjenner eim av fråde
Kjenner reidsla råde
Eg veit ramnen rop i tåka
Den fylgjer etter, vorde-kråka
Råder veg når jór jagar
Eg høyrer kun vingeslaga
Det er ormetunger
Som talar i øyre
Mæl dei ordi
Skuggjen vil høyre
Eg treng eit ljos!
Skirt er mitt von
Hulda, min sti
Kverva, mitt sjon
Me rei OG rende
Brande blakken sprengde
Me fann ein flod
Ved dalens blod
Men fole berre framåt bana
Fram! Like råkt som grana
Ein kan leda hest til vatn
Det er no eg stig av denne natten!
Eg ser eit ljos!
Ein ørliten eld
Er alt eg treng
Ravnen kallar klårt
Hugs lat ikkje døra stå på gløtt
Skuggjen i mørket lurar støtt
The Shadow-Horse
On the back, I ride
Of my inner shadow
Its black mane billows
In the thunderclouds of the mind
Sharp hoofs
Scar deeply the ground
Of my inner grasslands
You are nothing!
I ride my darkness
It races forward
I ride in darkness
All light has gone
I hear steps
But am blind to all paths
I sense the scent of froth
I sense fear taking over
I know the raven call in the fog
It follows me, my guardian-crow
Tries to lead me when the dark horse races
I can only hear the beat of wings
Serpent tongues
Whisper in my ear
Speaking the words
The shadow wishes to hear
I need a light
Fragile is my hope
Shrouded is my path
Shifted is my sight
We rode and we ran
The giant steed tired
We found a flood
In the valley's blood
But the steed just kept charging ahead
Forward! Straight like the spruce
You can lead a horse to water
The time to dismount has come
I see a light
The tiniest flame
Is all I need
The raven calls clearly now
But do not let the door stand ajar
The shadow in the dark constantly awaits