395px

El martillo negro

Alverg

Svarthammeren

En mann var i skogen
ved nattestid
Hans skritt var tunge,
hans øyne likeså

Vinden blåste i hans hår,
og regnet pisket i hans ansikt
hans skuldre var tynget av grusom byrde,
og hans ben ville knapt bære ham

Ingen måtte vite hva han hadde måttet se,
føle på sin kropp og gjennom lidelse erfare
en ravn satt og skottet på ham i et tre,
og mannen kunne føle det.
Mennesket må ikke søke utenfor sin sti,
nå fantes ingen vei tilbake

Brått stod han ved et veldig stup,
og berget glinset svart i regnet
gjennom regnet kunne spisse tinder skimtes
han stod lammet av dette storslagne syn
så rettet han sin rygg og skrek:
Han forbannet månen
og han raste mot stjernene,
og han spyttet på jorden
han trakk så sin pust,
-og hoppet

El martillo negro

Un hombre estaba en el bosque
en la noche
Sus pasos eran pesados,
sus ojos también

El viento soplaba en su cabello,
y la lluvia azotaba su rostro
sus hombros estaban cargados de una carga cruel,
y sus piernas apenas podían sostenerlo

Nadie debía saber lo que había tenido que ver,
sentir en su cuerpo y experimentar a través del sufrimiento
un cuervo se sentó y lo observó desde un árbol,
y el hombre podía sentirlo.
El ser humano no debe buscar más allá de su camino,
ahora no había vuelta atrás

De repente se encontró al borde de un precipicio enorme,
y la roca brillaba negra bajo la lluvia
a través de la lluvia se podían vislumbrar picos afilados
él se quedó paralizado por esta magnífica vista
entonces enderezó su espalda y gritó:
Maldijo a la luna
y se enfureció contra las estrellas,
y escupió en la tierra
luego tomó aliento,
-y saltó

Escrita por: