Michelangelo

Kom her å sett deg, gamle mann
Kvil ditt håve i mitt fang
Eg har en sang te deg
Du har gått så langt
I øve 400 år har du vært kvilelaust på flukt
De som forfulgte deg har for lengst gått bort
Men du leve evig, du som alltid rømte bort fra livet sjøl

Kor fekk du kraft?
Kor fekk du lys?
Å, Michelangelo, kor kom din jubel fra?
Kven ga deg ild?
Kven ga deg glød?
Kordan ble livets ånde blåst i alt din hånd berørte?

Du sank i bunnlaus angst
For dom og straff te evig tid
Men du tegnte himmelen
Bak kvert blikk så såg
Du såg en fiende overalt
Og blei Guds fange der du låg
Du malte kjærlighet
Mens ditt hat fekk rot
Å du leve evig, du som ennå e på flukt frå live sjøl

Kor fekk du kraft?
Kor fekk du lys?
Å, Michelangelo, kor kom din jubel fra?
Kven ga deg ild?
Kven ga deg glød?
Kordan ble livets ånde blåst i alt din hånd berørte?

Kven ga deg ild?
Kven ga deg glød?
Kordan ble livets ånde blåst i alt din hånd berørte?