Dødens venteværelse

Vet du hvorfor jeg er død?
Jeg kunne levd i enda mange år.
Det sa legen til meg sist jeg var for gikta, i forgårs.
Men jeg ble så tom på rommet, enda middagen var bra,
Skjønt noen måtte mates.
Jeg var frisk og tenkte på de to som døde natten før,
Og gjorde to plasser ledig, på venteværslet vårt.

Mur og glass og reglement.
Eldretreff med kaffe, kosepjatt og andakt,
Middagsstund og doktor, tungt å gå i trapper. . . ,
Er minner fra mitt liv.
Og jeg takker hele Norge for den meningsløse ensomhet jeg fikk,
Med trygd og stokk. Og med skolekorps på grunnlovsdagen.
Sovepillene var grei.
Kjære Gud slipp meg inn, Du vet nå er jeg på vei.