Dauding

Grinebiter en stille død
Hjemsøkt av en slukket glød
Evig mørke
jævelsk lystørke

Skinndau i en varm kropp
spunnet ut av dødens rokk
sirkler ut av hat skal spinne
mørkets makt igjen skal vinne

Sinnet svartmalt
og stemmen gråtkvalt
i et hav av tårer
jeg ror med dødens årer
Drevet av lyst
bak skyggenes dyst
under fullsatt måne
jeg livet skal håne
I denne stund
Den siste blund
øynene er lukket
og sjelen er trukket

I den siste time
med min siste pine
lar (jeg) verden fare
i den siste finale

Roen den senkes
mørket til meg sjenkes
grå, kald og tåkelagt
selvpåtatt men uten makt

Lever jeg fortsatt
jeg begynner å tvile
og legger meg ned
i den siste hvile
For tidlig fødsel
for tidlig død
sjelen i vannskjødsel
øynene har mistet glød
Fornuft og tanke
har sluppet taket
det finnes ingen grunn
til å se tilbake

I natten
og de sorte kvelder
jeg finner ro
blandt mørkets treller