Lykkejegaren

Han så dei vakre utpostane
Dei stolte og majestetiske fjell
uberørt av menneskanes herjing
usett av andre enn han selv

Vil den reine lufta bli reinare?
Dei solblanke dagar bli lysare?
Stjerneblanke netter bli vakrare?
Eller ville dei døy?

Dag etter dag og natt etter natt
aleine i kulde, vind og regn
i denne dal renn det så frisk ein strøm
her skin det så sterk ein sol

Her bodde han, her bodde ulv og gaupe
Han kjende kvart tre og mosegrodd stein
Men under landskapets ytre åsyn
han kjende eit hjarte av gull