Den Fremmed

Jeg fulgte to som vandret for seg selv
I sorg pa veiene till enmaus
Jeg sa at alt de trodde la I grus
Og lot som om jeg ville ta farvel
Men lyset sank, og dagen var pa hell
I odemarken vidt om emmaus
De sa at jeg var fremmed I hvert hus
Og ba meg: Vandrer, bli hos oss I kveld
Jeg ble hos dem og horte at de satt
Forvakende og talte om en bror
Som gud lot do alene og frolatt
Da sto jeg opp, av sorg for disse ord
Alene gikk jeg bort fra byens natt
Og gav meg hen tildyr, og trxr, og jord