The Ballad Of Ordinary Flowers

Et skjebnetre er født
Under jorden
Det var tåkelagte stier
Som førte meg til offerplassen
Hvor jeg knelte ved brønnen
Der hengingen fant sted
Bak torner
Og gjengrodde stier
Ingen veit
Hvor røttene ender
En bunnløs kilde til sannhet

Der livsviljen slumrer
Drakk jeg
Av Valfaders pant
Båret
Av minnets svarte vinger
Stupte jeg ned
I det ytterste
I det glemte

Hos den
Som omfavner talen
Vil skjebnen stige
Som en gnistrende sol

Jeg ser
En tegntyder
Tre fram
Bak vingene
Vi skal gjenta
Et rite
Blant alvene

Nytt liv
På elvebåten
Som ble viet og tatt

Ingen utvei
Fra lysets kvaler
Kjærtegn fra flammene
Sinnet river I natt

Dere ensomme av I dag
I morgen
Skal dere danse

Det er stillhetens siste krig
Med det sorte blikk
Vendt inn
Mot kjernen
Mot Minneriket