Den Enøyde Vandreren

Han kom gjennom regnet ved skumringens rand
Med mørk frakk og hatten trukket ned
Ett øye gransket et fremmed land
Det andre var prisen for det han fikk se

Han satte seg bakerst og lyttet till menn
Till skryt som forsøkte å skjule en skam
For løgnen kan skifte forkledning igjen
Men frykten røper hvor løgnen kom fram

I ni lange netter hang Odin forlatt
Såret av vilje, alene og kald
Han søkte i mørket, fra natt og till natt
Mens kroppen ga etter for smerte og fall

Da runene steg fra et ukjent sted
Var tegnene fremmede, harde og få
Han grep dem og bar deres gåter av sted
Og leste det ingen før maktet å nå

Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord

Han kjenner det rovdyret følger hans ferd
Han kjenner den timen da jakten tar slutt
Men fortsatt er ukjent kunnskap mer verd
For svaret blir gammelt, og spørsmålet nytt

En ravn bringer tanker fra fremmede strøk
Den andre bevarer det dagen forlot
De bringer ham rykter om opprør og svik
Om herskeren styrtet av dem han bedro

De bringer ham hunger fra bortgjemte hus
Og handelen skjult bak den mektiges ord
Han ser hvordan storhet kan smuldre till grus
Og hvor fort en hersker forsvinner fra jord

Som gråhåret fremmed går Odin omkring
Han prøver den lærde og gransker hans svar
Han kjenner begjæret bak septer og ring
Og redselen herskeren nødigst vedgår

Han har sett den feige bli hyllet for mot
Den kloke bli drukken av smiger og prakt
Han har sett den stolte bli felt ved sin fot
Og frykten regjere forkledd som makt

Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord

Han kjenner det rovdyret følger hans ferd
Han kjenner den timen da jakten tar slutt
Men fortsatt er ukjent kunnskap mer verd
For svaret blir gammelt, og spørsmålet nytt

Ravnene vender i hardere vær
Grunnen gir etter, og natten blir trang
Rovdyret kommer, det kommer ham nær
Hovene hamrer i raskere gang

Røyken går svart over glødende grunn
Hjertet slår hardere, villere ritt
Nærmere klør og en frådende munn
Kortere pust for hvert eneste skritt

Ravnene kretser mens rovdyret springer
Jorden slår sprekker, det drønner av vær
Blodet går raskere, hovslagene ringer
Odin rir videre, rovdyret nær

Å kjenne sin fremtid forandrer den ei
Og visshet gjør aldri den siste stund mild
All verdens kunnskap kan vise en vei
Men ingen kan temme det som forblir vilt

Den enøyde møter sin skjebne beredt
Med spørsmål som fortsatt forlanger et svar
For verden er større enn alt han har sett
Og gåtene flere enn årene var

Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord

Når rovdyret stormer, står Odin beredt
Mens kjevene åpner seg, frådende nær
Han dør like nysgjerrig, aldri blitt mett
Og spør hva som finnes på innsiden der