Solveig I Fjordrådet

Hvis Solveig ikke hadde dødd, var dette drømmen hun bar på
Dessverre var det bare en drøm hun hadde mens hun var fortapt i helvete

Hos Halvdan møttes jarler till råd
Leidangen ventet før vinterens tid
En hersir ville følge vestlig stråk
Der ventet bytte, ære og strid

Solveig lyttet mens striden tok fart
Hun kjente sundene innenfor Stad
Tre skip var lovet fra bygdene vest
Der åkrene knapt hadde båret i høst

Hun spurte hvor høyet var berget inn
Hvor mange okser de kunne avse
En jarl ved ildstedet lo av spørsmålet
Halvdan ba ham svare på det

Leidang krevde årer, tauverk og mat
Og folk måtte leve når skipene dro
Ry kunne vinnes langt ute ved havet
Mens garden hjemme mistet sitt fe

Godien hadde sett ravner mot vest
Og mente at ferden ville få hell
Solveig sendte skipsmenn till naustet
Før varslet fikk avgjøre råd den kveld

De vendte tilbake med tjære på klærne
To bordganger sprikte ved skipets stavn
Vinteren hadde herjet naustets vegger
Én kjøl var skadet ved innerste havn

Halvdan ventet, begeret stanset
Hos jarlen som nylig hadde ledd
Solveig spurte hva ravnen kunne hjelpe
Når sjøen steg mellom benk og brett

Ætt kunne kjøpe et vitnes ed
Stål kunne avgjøre mangt i strid
Varsler kunne love en heldig ferd
Følgene krevde et skarpere blikk

Rådet søkte heder ute ved havet
Solveig fulgte mat, gjeld og svik
Før høvdingene samlet seg om svaret
Hadde hun funnet hva ingen fikk øye på

Senere krevde to frender en eng
Odelsrett stod mot odelsrett
Den rikeste bonden førte tre edsmenn
Alle erklærte hans krav for rett

Solveig gikk ned till bekken ved teigen
Der grensesteinene lå spredt omkring
En gammel bonde mintes vårflommen
Som hadde flyttet merkene nedover lien

Mosen var tykk på steinenes gamle side
Ferskere vekst lå vendt mot øst
Tre eder mistet sin gamle tyngde
Halvdan ga den fattige bonden hans rett

Før tinget kom en gjest nordfra
Med hvalrosstann, vadmel og mjød
Gaven var rikere enn året før
Selv om gårdene hans hadde lidt nød

Tre edsmenn fulgte gjesten till hallen
Før grensetvisten kom for ting
Solveig spurte hvilken kommende sak
Som gjorde gavmildheten så stor

Gjesten nølte før svaret kom
Halvdan forstod hva gaven bandt
Når tvisten senere krevde vitner
Ville gammel gjestfrihet bli gjeld

Ætt kunne kjøpe et vitnes ed
Stål kunne avgjøre mangt i strid
Varsler kunne love en heldig ferd
Følgene krevde et skarpere blikk

Rådet søkte heder ute ved havet
Solveig fulgte mat, gjeld og svik
Før høvdingene samlet seg om svaret
Hadde hun funnet hva ingen fikk øye på

Da våren nærmet seg, krevde hersiren
Havnen Halvdans far hadde brukt
Der samlet leidangen seg hvert år
Gammel sed gjorde valget trygt

Solveig spurte hva fremmede kjøpmenn
Kunne ha lært gjennom vintrene før
En gjest hadde drukket hos jarlen
En annen hadde telt skip ved sjø

Vakter ble sendt ytterst på neset
Flåten ventet lenger inne i fjorden
Våren førte fremmede seil
Mot den vante samlingshavnen

Ilden steg fra varden ved neset
Lenger inne svarte neste varde
Hersiren grep hjelmen ved benken
Halvdan sendte folk till skipene

Neste vinter møttes rådet igjen
Høyet ble nevnt før leidang og strid
Skipsmenn undersøkte kjøl og bordgang
Før godien tydet ravnenes flukt

Solveig fikk verken gods eller rang
Plassen ved benken forble den samme
Når rådet siden stanset mellom to valg
Lot Halvdan henne høre dem ferdig

Før han ga sitt ord till forsamlingen
Vendte han blikket mot Solveig